Og nå titter sola frem ute, lufta er høstklar og trærne begynner å få et slør av gult. Jeg skal lage meg en tekopp, og tenke litt på at jeg er heldig som har noen sånne små som drar mammaen sin opp av senga så altfor tidlig.
Er det rart man blir glad av dette? En snørrete baby som finner frem snørrpapiret selv.

2 kommentarer:
For en utrolig fin snørrklut! :elsker:
Så stor han har blitt! Godingen! <3
Legg inn en kommentar