I huttetuenes land

Jeg har begynt på grunnskolelærerutdanninga, og en av bøkene som står på pensum er bildeboka i huttetuenes land. Boka er lest for Mina og Eskil som satt musestille og fulgte med. Eskil har tatt med seg boka i senga, og ser i den med skrekkblandet fryd hver kveld.

For monstrene er utvilsomt litt skumle, selv om det ender godt. Det er morsomt at de tar i mot Max som en konge. Analysen av boka skal jeg ikke ta her, men jeg må innrømme at jeg er dypt imponert over at de har klart å lage en spillefilm av en liten bildebok. Filmen er herved på to-do lista.