Tampen brenner

Eskil har en forkjærlighet for å gjemme ting. Til stor glede for seg selv, og muligens en kilde til irritasjon for oss andre. Så var det en vakker høstkveld her, bilnøklene var sporløst forsvunnet. Barna var lagt, men Mina kom opp igjen for å hjelpe oss å lete. Vi lette over alt. Men ikke et ørlite tegn til nøklene. Så kom jeg på den brilliante ideen å spørre Eskil, om han hadde sett de. Heldigvis fikk vi spurt før han hadde entret drømmeland, for selvsagt visste Eskil hvor nøklene var. Jeg lar bildene tale for seg.